I BA søndag 27. desember 2009 er Kurt Oddekalv på ny frempå med mange udokumenterte og feilaktige påstander om dumping av giftige stoffer i forbindelse med rehabilitering av tur- og skiløypenettet på Totland/ Frotveitområdet.
Bergen kommune ved idrettsseksjonen har sammen med andre samarbeidspartnere foretatt rehabilitering av løypenettet i dette området. Målet med arbeidet er å tilrettelegge for at byens befolkning skal få benytte dette flotte området til tur- og skiaktiviteter året rundt. For å få det til har det vært nødvendig å utbedre deler av løypenettet.
En utfordring i slikt arbeid er å få stabilisert deler av løypene som går gjennom myrområder. Bruk av fiberduk under toppdekke er en vanlig stabiliserende metode å benytte ved rehabilitering av slike løyper i terrenget. Metoden er anerkjent og har vært i bruk i mange tiår.
I arbeidet på Totland/ Frotveit er fiberduk erstattet med deler av kunstgresset som i sin tid ble anlagt på Varden kunstgressbane. Det er førstegenerasjon kunstgress, et gress som har tilsvarende egenskaper som fiberduk. Gresset er ikke fylt med gummigranulat, men med sand og inneholder ikke noe av det materiale som Oddekalv beskriver i artikkelen sin! Grunnen til at dette gresset ikke ble sendt til forbrenning var at gresset var fylt med så store mengder sand at gjenbruk var et naturlig valg.
Bergen kommune har satset mye på å oppgradere eksisterende fotballbaner fra gress og grus til kunstgress. Det er tatt i bruk gress fra ulike leverandører og produsenter. Felles for alt materiale som er valgt, er at det er typegodkjent av nasjonale myndigheter, og det er gitt statlig økonomisk støtte til arbeidet. Flere av Oddekalvs påstander er i en slik sammenheng blitt vurdert, og materialet som i dag benyttes er godkjent.
Resultatene av kunstgressprogrammet til Bergen kommune kan oppleves daglig gjennom den store aktiviteten som foregår på de "nye" banene på Paradis, Olsvik og Kalandseid og mange flere. Tilbakemeldingene fra barn, unge og voksne er mange og enormt positive. Kunstgressbanene er blitt en positiv miljøfaktor i lokalmiljøet med betydning langt utover det å utøve primæraktiviteten fotball.
Det skjer en hurtig utvikling av kunstgress i våre dager, og Bergen kommune har derfor engasjert seg aktivt i forskningsarbeid på området. Sammen med andre anleggseiere, blant annet kommuner som Oslo, Stavanger og Kristiansand, er det i gangsatt et nasjonalt prosjekt for å belyse hvilke miljøutfordringer kunstgress kan representere og hvilke krav som må settes til fremtidige leverandører og produsenter av kunstgress.. Kulturdepartementet, miljøstiftelsen Enova, anerkjente leverandører/produsenter og Norges Fotballforbund deltar aktivt i arbeidet. Den første rapporten fra arbeidet vil foreligge allerede i 2010.
Idrettsseksjonen i Bergen kommune utøver blant annet gjennom dette initiativet, miljøledelse i praksis. Bergen kommune forbereder seg til at kunstgressbaner må rehabiliteres etter 10 - 15 års bruk. I idrettsplanen for Bergen kommune som nylig er vedtatt av Bergen bystyre, varsles det et systematisk arbeid på dette området. Banene som skal rehabiliteres de første 5 - 10 årene, er kunstgressbaner, fylt med gummigranulat. Materialet er godkjent for bruk til dette formålet, men som anleggseier er det et mål å minimalisere miljøutfordringene ved bruk av denne type materiale. Det er derfor ekstra gledelig å kunne opplyse at den første banen med slikt materiale ble rehabilitert sommeren 2009 etter en ny og fremtidsrettet metode.
En helt ny type maskin sørget for at fyllstoffet i gresset ble sugd opp, det gamle gresset ble fjernet maskinelt, nytt gress ble lagt og fyllmaterialet (granulat av industrigummi) kunne gjenbrukes på stedet. Gresset ble sendt til Færøyane, der det er benyttet som toppdekke på flere mindre ballbaner.
Det er første gang denne metoden er brukt i Norge og viser at Bergen kommune som anleggseier aktivt tar ansvar og er et steg foran i arbeidet med å utvikle et effektivt og godt miljøprogram på idrettsområdet.
Til sist er det viktig å føye til at overgangen til kunstgress har medført en voldsom aktivitetsøkning i anleggene. Det er en miljøgevinst som kan hentes ut på andre områder, eksempelvis gjennom økt fysisk aktivitet blant barn og unge, bedre oppvekstmiljø og bedre helse.
Bergen kommune har som mål å være beste kommune for barn og unge på idrettsområde i Norge. Arbeidet med å tilrettelegge og utvikle gode rammebetingelser for brukerne sammenfaller med målet om en god miljøprofil ved utbygging av nye og rehabilitering av eksisterende idrettsanlegg.
En debatt om miljøprofil er viktig. Idrettens "Fair Play" prinsipper bør være relevante i en slik debatt. Jeg håper derfor at Oddekalv i den videre debatt ikke tar spilleren, men ballen. En helhetlig miljøprofil er for viktig til å bli diskutert på bakgrunn av feilaktige opplysninger og usaklige angrep slik som Oddekalvs utspill i BA den 27.desember bærer preg av!
Med vennlig hilsen
Rune Titlestad
Idrettsdirektør
